Haugsjånytt
Skrevet: 08 Oct 22:16 - Kategori: Misjon - Av: Geir -
Fra familien Haugsjå i Tambaga i Mali har vi fått dette nyhetsbrevet.
Hei igjen.
Da var vi tilbake til et fuktig, rått, vått og sørpete Mali som er grønt over alt av alle mais-, hirse-, peanøtter- og bomullsplantene som holder på å vokse. Det sies at regntida har vært svært god i år der det har kommet passe mengde regn gjevnlig fra regntida begynte i midten av juni til nå. Vi fortsetter og ber om at regnet vil fortsette til rundt midten av oktober.
Vi har fått blogg!
Sjekk ut sida: www.haugsjaa.blogspot.com. Her finner du mer. Her kan du bl.a lese om at sykestua i Tambaga omsider er blitt nasjonalisert!
Hvordan har det gått i Tambaga-området mens vi var i Norge?
Det er like spennende hver gang å komme tilbake til Tambaga og få en hendelses- og tilstandsrapport over tida vi har vært i Norge. Spørsmålene er ofte de samme: Er det noen små eller store som er døde i området? Har det skjedd noen ulykker? Hvordan har det gått med helsesentrene? Hvordan går det med landsbysjefen, ordføreren og imamen?
Også i sommer har det gått menneskeliv tapt pga. malaria, mage- og lungeinfeksjoner. Men det blir færre og færre for hvert år som går. Dette er takket være helsesenteret (som består av sykestue, fødestue og apotek) som virker til å fungere svært bra. Dette vil si at det etablerte syke- og fødestua med apotek som prosjektet startet i 2003 ble nasjonalisert i juni i år der fylkeshelsesjefen nå har 100% ansvar for alle aktiviteter. Så får vi som prosjekt nå vare en støtte inn mot dette arbeidet der det forebyggende aspekteret med helseopplysning og informasjon vil være det støtten for det meste vil består av. Helsesentrene i nabokommunen Kokofata og Sitanikoto sier ryktene også har fungert godt. Det har vært nok medisin på apotekene under regntida med vanskeligheter for forflyttninge, og dette er en stor forandring for først og fremst befolkningen i Sitanikoto som faktisk talt er isolert i regntida. Av ulykker har lyn og torden gjort sine skader også i år. Blant annet to hytter til sjåføren vår brant ned med alt av innventar som var inni hytta, men ingen menneskeliv har gått tapt av den grunn. Vår kommunale samarbeidspartere (landsbysjefen, ordføreren og imamen) har det stort sett godt bra med. Ordføreren mistet sin nye tredje kona i fødsel pga blødning. Jentebarnet lever til ordførerens store trøst i det vonde.
Omskjæringsfest:
En skulle kanskje tro at etter nå 6 år i Mali så kjente en seg kanskje mer sikker på hvordan en skal møte kulturen og hvilke holdninger en skal ha til det som en mener er ødeleggende og underutviklende for befolkningen her. Naboen vår, Jiboni, kom innom her en morgon og sa at: "Kameraten til Mathias skal kjønnslemlestes i dag. Du må komme og delta på festen". Omskjæring av gutter har ingen helsemessig skade. Tvert om kan det være rensligere om gutten kjønnslemlestet. På en annen side klarer kvinnene å se forskjellen på skadevirkningen av kjønnslemlestelse på jentebarn fremfor guttebarn? Om jeg deltar på festen vil kvinnene da tro jeg er for begge deler? Jeg deltok på festen. Kvinnene dramatiserte i ringdansen både omskjærelsesritualet, smerten det er og stoltheten de etterpå har fått for og blitt omskjært. Det ble mye latter. I tillegg kom også sangen som jeg nå begynner å kjenne: "Vi kvinner står i sammen. Vi trenger ikke å være redde. Vi har hverandre". Jeg ble tankefull der jeg etter hvert ble sittende med gamlemor på tunet. Hvor henter vi grunntryggheten for våre liv henne? Hvor finner vi den? Jeg tror det var godt jeg deltok på festen. Området her vet inderlig vel hva jeg mener om kjønnslemlestelse av jentebarn. De har hørt oss mange ganger i små og store sammenhenger der vi i prosjektet har fortalt om de helsemessige konsekvensene det gir en jente som er blitt kjønnslemlestet.
Alt 22.september på den maliske nasjonaldagen vil vi bruke den naturlige sammenkomsten å få sagt noe om de mange lidelser kjønnslemlestelse medfører på jentebarn. Men i oktober vil vi sette inn støtet en hel månede for bekjempelsen mot de vonde konsekvensene dette gir. Vi tenker nå og ta kontakt med de muslimske lederne i de forskjellige landsbyene. Vi vil bevisstgjøre og informere dem med film og og bilder om hva denne tradisjonen gjør med jentebarna. De muslimske lederne som vi får til å forstå, de vil vi spørre om de vil være med å snakke til landsbybefolkningen sin. Nå skal det bli spennende å se om vi får med oss noen. Følg med i neste HAUGSJÅNYTT.
Samakou vil lære å be til Guds sønn:
Det er mye redsel, bekymring og engstelse blant befolkningen her her, og da spesielt kvinnene. De kjenner på så mye ufred. Samakou er svigermor til en god venninne av meg. Hun var nettopp innom hos oss for å hilse, ønske oss velkommen tilbake til Mali og høre hvordan det familie og venner i Norge. Men Samakou hadde tygeligvis noe mer på hjerte også. Hun ville takke for alt det gode vi hadde kommet med. Hun har mye vært plaget med ryggplager, som har blitt bedre. Hun har et barnebarn som ikke har vært syk etter at jeg ba i Guds sønns navn. Guds sønn reddet livet til et annet barnebarn med malariasykt og langtkommet lungebetennelse som holdt på og miste livet. Dette hadde hun tenkt mye på etter at jeg hadde reist til Norge. Samakou er eller har vært en tidligere disippel til trollkona Granke her i Tambaga, men nå vil hun lære å be i Jesu navn. Vær med å be for Samakou og familien hennes som vi alt har god kontakt med.
Hvordan har Mathias det?
Mathias har vært frisk. Verre med pappaen, som nylig måtte noen dager på sykehus. De fant ikke helt ut av det, men det var mageonde, muligens et virus som slo han fullstendig ut i over en uke. Nå går alt så mye bedre.
Mathias har det stort sett bra i Tambaga. Jeg kune fortalt historier om slanger og rabishunder. Dette er bekymringer som ikke Mathias kjenner på. Hos han er bare gleden over alle dyra. Han elsker dem. Mathias har fått ny Bobo (apekatt) som henger på ryggen eller sitter på hode alt etter hvor Mathias plasserer den. Hundene Ronja (mor), Minni (datter) og hundungen (barnebarn) får mye kos hver dag. Det er ikke de maliske barna helt vant med. De er heller vant til å kaste stein på dyra. Men de er veldig glad i Mathias og passer så godt på han.
Elles går tankene ofte til min bror og familien som har en kreftsyk kone. Det er da avstanden kjennes lang. Vær med og be om helbredelse, styrke og krefter i hverdagen og håp som gir stå-på-mot så de ikke gi opp familien på 6. Gud har gjort under før.
Jeremia 29.11-13:"For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp. Og dere skal påkalle meg og gå av sted og be til meg, og jeg vil høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte".
Beste hilsen
Mathias, Anita og Hølje
www.NormisjonVennesla.no
Lagt inn av: Geir - 08.10.08, 22:16:06
« Tilbake «« Til hovedsiden
En av våre sponsorer :
© 2005-2008 Normisjon Vennesla Bedehus
Utviklet av Kenneth O. Bakken og Ole Gunnar Tveit
En av våre sponsorer :
© 2005-2008 Normisjon Vennesla Bedehus
Utviklet av Kenneth O. Bakken og Ole Gunnar Tveit
